Vi brukte en kveld på å finne ut at gamle tradisjoner så absolutt holdes i hevd på dette særegne stedet, idyllisk beliggende ved Pollen.

I 1916, mens første verdenskrig raste i Europa, kjøpte kaptein Karl Reinert Reiersen 1700-talls bygningen, som i 1860 var blitt ombygget fra sjøbod til beboelseshus i senempire stil. Den opprinnelige sjøboden ble i sin tid oppført på påler på den minste av de syv holmene som i dag utgjør Tyholmen. Reiersen etablerte pensjonat i fjerde etasje, mens det i den andre ble drevet kafe. Innehavere var søstrene Inga og Olga Hanssen. Fra 1920 til 1971, altså i 51 år, drev Meidell Reiersen kolonialbutikk i første etasje. Meidell var en mann med mange jern i ilden. Foruten kolonial bedrev han skipshandel og hadde egen fabrikk. Han eksporterte levende ål og laget diverse hermetikk. Meidell Reiersen var i en årrekke kjent for sin selvkomponerte kaffe. Olav Beisland, og hans sønn Tore, videreførte kolonialtradisjonen på 70- og 80-tallet. Butikken var i en årrekke byens ølutsalg, og mang en arendalitt har vært innom Reimo, kjøpt en nedkjølt kartong med Arendals, og dratt på fjorden.

Marianne og Gunnar Kalleberg er inne i sitt 24. år som vertskap på Madam Reiersen. Deres etablissement inneholder i dag kafé og restaurant, i tillegg til at man er et yndet møtested, såvel på dagtid som kveld, og i helgene langt ut i de små timer. Gjerne akkompagnert med hyggelig livemusikk, eller til utvalgte toner fra en DJ. Er man riktig heldig så er det Gunnar selv som viser gamle kunster bak spakene...

Madam Reiersen satser også friskt på cateringmarkedet, og deres tapasmeny er populær både i restauranten og som “takeaway” til private arrangementer eller offentlige festligheter. Kjøkkensjef Morten Ommundsen, godt hjulpet av Kristoffer fra Kalmar, tok oss med på en liten “smakssightseeing”. Spanske kjøttboller, marinerte scampier og “verdens beste olivener”, passet veldig godt til lett utsultede reportere. Under “Sørlandets fristelser” fant vi hvitvinsdampede blåskjell med chilli, ingefær og hvitløk. En nytelse for både øyne og ganer, og ikke minst, en prisgunstig opplevelse.

 

“ Delikat og nydelig, og for mange vel så viktig, romslige porsjoner.”

 
Morten, med mange års erfaring fra restaurantbransjen i Oslo, disket videre opp med havabbor, dandert på potetpure med, kamskjell, aspargesbønner og sauce vierge. Delikat og nydelig, og for mange vel så viktig, romslige porsjoner. Som en hovedrett ville vi uten tvil karakterisert dette, på godt norsk, som “value for money”.

Våre mager hadde for lengst sluttet å klage, men som kjent så finnes det en mage til, nemlig den for desserten...
Tradisjonelt ville vi kjapt kastet oss over sjokoladefondanten med vaniljeis, eller en daimkake med bringebærsorbet, eller kanskje dristet oss til å forsøke rabarbrasuppen med is. Men nei, vi blir anbefalt og overtalt til å prøve Baileys panna cotta. Og hvilken anbefaling!!! Hadde vi ikke måttet slippe ut beltet et hakk ville vi sannsynligvis røket på en til. Alldeles herlig!

Vi takker for maten og skåler med barsjef Ronnie Hagens “mango Lennart”, en lett syrlig,
vodkabasert drink med smak av mango og pære. Rusleturen til vårt hotel, litt lenger ut på Tyholmen, preges av andektig respekt for historien, glede over å ha bivånet god service og ekte yrkesstolthet, og en kulinarisk tilfredshet etter fantastiske smaksprøver. Ord blir fattige, ja selv de få vi utveksler fra våre senger blir utydelige når søvnen etter få strakser tar oss. Heldigvis fører drømmene oss tilbake, til slagordet “Smak på livet”, og gir oss håp om et nytt, snarlig møte med Madamen!