Den yndige Hisøyjenta fremstår som den mildeste sommerbris, på den vakreste solskinnsdag. Man blir rett og slett fascinert av den karismatiske tjueåringen med det vennlige vesenet. Man forstår fort at den vakre jenta er full av omsorg, for så vel både eldre og yngre, mennesker og dyr. Hun er positiv, morsom, kreativ og flink til å snakke for seg. Og hun er en skikkelig fighter!

I mai valgte Bettina å gå ut med sin historie om at hun har lidd av ME og spiseforstyrelser fra hun var 10 år. For to år siden kom vendepunktet og kreftene var på vei tilbake.

—Tilbakemeldingene etter jeg slapp min historie har vært helt overveldende. Det tikker fortsatt inn meldinger, jeg blir stoppet på gaten og folk ringer meg. Den takken jeg har fått for å gå ut med dette har gitt meg enormt mye, sier hun ettertenksomt.

Men, det er ikke bare herifra Bettina har fått tilbakemeldinger de siste månedene. Det strømmer på med fanbrev og ikke bare fra Norge, men også alt fra Frankrike til Bulgaria.

—Det er gøy at folk viser meg positiv respons på mitt misse-eventyr, smiler hun.

Til tross for at hun bor på en liten øy, i en liten by, i et lite land, er hun aldeles ikke preget av janteloven.

—Nei, vet du det har jeg ikke merket noe til. Jeg har aldri hørt at noen har sagt at dette er teit, eller at jeg fremstår som høy på meg selv. Tvert om må jeg si at alle er bare veldige hyggelige.

Og vi tror på henne.

Om du er en av dem som har snakket med Bettina forstår du kanskje at mye av denne responsen faktisk kan skyldes hennes yndige vesen, og hun legger heller ikke skjul på at det som måtte gjøre henne rasende er dobbeltmoral og falske mennesker.

Musikk derimot, gjør henne skikkelig glad. Chris Brown eller Celina Gomez på full guffe, ja da snakker vi.

—Men, jeg kan ikke synge, ler hun. Hun kan så mye annet! De siste ukene har hun hatt en liten pause fra ”misselivet” for å ta opp en eksamen i matematikk, fra Arendal videregående. Hun ønsket å forbedre karakteren sin, og til neste år håper hun å ta fatt på studiene som vernepleier – og i tillegg har hun en liten plan på si. Men, den planen er foreløpig hemmelig. Antakelsen til undertegnede går mot et ønske om en karriere innen modellyrket. Det ville jo være helt naturlig, tenker jeg, men uten å røpe noe sin hemmelighet, kan hun bekrefte at dette er noe hun trives med og gjerne kan tenke seg å jobbe med videre med. Hun har lært mye siden hun i høst fikk vite hun var tatt med som finalist. Da var hun én av 150. I dag er hun én av 16.

—Jeg kjenner jeg har blitt veldig selvstendig og jeg er ikke lenger avhengig av familien på den måten jeg har vært.

Mye av dette skyldes nok naturlig hennes sykdomsbilde.

- Ja, de måtte hjelpe meg med alt mulig, men nå føler jeg meg rustet til å dra ut i verden alene. Og det kan godt hende hun skal, bokstavelig talt!