Tårene velter opp i øynene til Helge Jordal. Plutselig ble det umulig å distansere seg. Trikset med å blunke og svelge hardt virker bare ikke. Han løfter hånden sakte og vedkjenner at den eneste måten å bli kvitt dem på er å tørke dem bort. Jobben han står ovenfor er knalltøff!

Det er fire timer til den mye omtalte boken som omhandler Alexsander L. Kiellandulykken, skal lanseres i Trefoldighetskirken i Arendal. Ulykken som så hjerterått førte til at Merete Haslund mistet sin far som 13-åring. Ulykken som så brutalt rev bort 123 mennesker. Ulykken som førte til en bokutgivelse vi skulle ønske aldri hadde funnet sted.

Stikk i strid viser det seg at boken ”Råolje” er særs viktig! For denne boken bærer frem fakta om feil og mangler ved boligplattformen som ikke har vært rapportert, om tilbakeholdelse av informasjon, og om trusler om sanksjoner.

Merete Haslund har vært sterkt involvert i bokprosjektet, som blant annet inneholder intervju med mer enn 250 involverte.

Da utgivelsesdatoen nærmet seg sendte hun en mail til Helge Jordals manager. Hun ønsket så inderlig å få skuespilleren med på dette. Jordal som ofte har formidlet norske sjømenns historie med stor respekt, gjennom sitt yrkesliv som profesjonell skuespiller.

–Helge har stemmen, han bærer den rette alderen, han er MANN, og han har mange trekk som går igjen hos den typiske nordsjøarbeideren, poengterer hun. Den folkekjære og anerkjente skuespilleren leste ikke mailen selv. Men han ble sterkt anbefalt av manageren sin om å ta turen til Arendal.

–Selvfølgelig skulle jeg det. Ja, dette gjør jeg jo gjerne, tenkte jeg. Men du verden! Da tekstene kom! Tankene raste og tårene flommet. Hva var det jeg hadde sagt ja til nå?

Han hadde fått tilsendt seks ulike tekster fra boken. Tekster som omfattet historien til pårørende og involverte. Helge Jordal hadde fått i oppdrag å formidle hendelsforløpet fra selve ulykken inntraff og frem til de døde menneskene ble hentet opp. De døde fedrene, sønnene, kjærestene, brødrene, onklene...

En oppgave det for mange vil være umulig å gjennomføre. En oppgave som er særdeles vanskelig – selv for en tøff, erfaren og profesjonell skuespiller, som Helge Jordal.

–Når en slik opplesning skal gjennomføres er det viktig å tenke hardt på at det faktisk er et stort skille mellom meg, personen Helge Jordal – og til de som faktisk har opplevd denne historien, sier han. Dette er ingen vakker bok!

–Her finnes det skildringer som er så direkte og inn til beinet tøff lesing. Samtidig er det helt nødvendig at folk kan få greie på hva som faktisk foregikk. Dette handler også om fundamentet i vårt velferdssamfunn, om våre røtter og om våre verdier som nasjon, sier Merete Haslund.

–Vi må ikke hive dette på båten, til tross for at man i dagens informasjonssamfunn kan spørre seg om hvorfor det er nødvendig å snakke om noe som er så trist. Det er fordi det er så utrolig viktig, poengterer Helge Jordal.

Hans Jørgen Walin Weie er en av to hovedforfatteren av boken. Han har bakgrunn som fagbokforfatter, historiker og er professor i sosialt arbeid. Han legger ikke skjul på at han har litt blandede følelser rundt denne utgivelsen.

–Jeg er redd vi nå river av noen sårflater. På sår som har grodd. Men, jeg tror det er riktig, for det er mye som ikke har kommet frem når det gjelder denne ulykken. Ikke minst når det gjelder sikkerheten. Det vi har funnet i vår gjennomgang i arkivene har vært nedslående. Det handler om sikkerhet. Om folk som er redde for jobbene sine. Om analyser som nå har blitt gjenomgått på nytt.

Noen måneder før den fatale ulykken ble ting varslet. Sjøfartsdirektoratet visste at livbåtene ikke ble løst ut som de skulle.

Men ingenting ble gjort.

Far til Merete var antakelig en av dem som skulle fire ned den ene redningsflåten. Men noe gikk plutselig galt. Fryktelig galt.

–Jeg er ikke bitter. Døden møter du. Det kan være i sykdom eller i ulykke. Men når sånne ting kommer frem, uten at det før har kommet opp i dagen, da blir jeg sint.

–Det som virkelig har fremkommet under arbeidet med denne boken er at sikkerheten alltid har vært et svakt ledd, og dette er forhold som gjelder for hele handelsflåten. Det har vært hemmeligholdt at det burde ha vært mer opptrening blant mannskapet til sjøs. Realistiske redningsøvelser skjer ikke, for de blir alltid gjennomført i fint vær. Livbåtene blir ikke firt ned fra de faktiske høyder under sterk vind og i kraftig sjø. Det ville ha vært vanvittig farlig, og under ekstreme forhold ville det med stor sannsynlighet medført mange dødsfall under øvelsene, understreker forfatteren.

Han legger ikke skjul på at arbeidet med å videreformidle den psykiske belastningen til de mange involverte har vært en følelsesladet prosess å føre i pennen.

–Det å møte så mange mennesker som har vært igjennom noe så traumatiserende, det å videreformilde disse sterke skildringene om alle disse skjebnene. Klart det er sterkt, sier han ettertenktsomt. Når en slik katastrofe inntreffer berører det mange. Veldig mange.

–De har alle vært igjennom enorme belastninger. Familiene til de pårørende aller mest, selvsagt. Men det er også så mange andre som er direkte berørt. Kriseteamet ved sykehuset, legene, prestene, politiet, redningstjenesten, men vi må heller ikke glemme de som sitter og tar i mot de direkte henvendelsene. De som tar i mot telefonene. De som skal videreformidle og som står helt hjelpeløst i situasjonen.

De må vi også huske og ivareta, poengterer han. Heldigvis ser vi at de aller fleste klarer å komme seg igjennom dette og ender opp med noen greie liv, sier han.

Forfatteren, som også er professor innen sosialt arbeid, ser klart at dette også handler om kvaliteten av fellesskapet etter en slik ulykke.

–Vi ser det samme etter tragiske trafikkulykker. Det handler om den store verdien som ligger i støtten gitt av naboen, fra skolen, idrettslaget, og ikke minst fra mannen i gata. Vi stiller opp når våre medmennesker brått havner i en slik krise, poengterer Wallin Weihe.

Sogneprest Åsta Ledaal hadde ingen betenkeligheter med å åpne kirkerommet til denne spesielle boklanseringen.

–Jeg har jo hørt den tragiske historien til Merete og da jeg hørte om boka, så fremsto dette som helt naturlig, sier hun.

–Åsta er en prest som tørr, hun er en kjendisprest og alle elsker henne, avslutter Merete Haslund, før de haster videre til NRK for et nytt intervju – om historien som aldri skulle ha skjedd.