" Vi har mange minner fra sykehusoppholdene. Mange vonde minner om smerte og redsel og kaos, men også mange gode minner. Og de kjæreste minnene de er om to klovner, to myke, varme, smilende klovner som fikk øynene til sønnen min til å lyse, selv da han var på det dårligste"

Dette fortalte en mor til Kristin Zachariassen, daglig leder av Sykehusklovnene gjennom fem år. Sykehusklovnene er ikke som andre klovner. For når et barn ligger syk i senga eller en mor akkurat har fått en beskjed som er uutholdelig å bære, må sykehusklovnene trø varsomt frem for å møte situasjonen. Det kan være et par såpebobler som blåses forsiktig over barnet eller et fjær som svever over senga og sakte daler ned på dyna.

Visker bort det skumle

Når du har et sykt barn skal det ikke bare overleve. Det skal leve også. Under oppholdet på sykehuset kommer sykehusklovnene inn som et friskt pust mellom de hvite frakkene og munnbindene til legene og sykepleierne. Alle alvorlige miner og skremmende tanker om sprøyter og operasjoner blir visket bort når du får lov til å klype klovnen i nesa. Når Bolla Bensin eller Trude-Litt lusker seg bak legen som går visitt og hermer etter gangen, tennes en gnist i de syke barna.

Positivt Kræsj

”Klovnene oppleves av de fleste som ufarlige og ikke-medisinske. De kommer fra leken og historiefortellingens verden. Det finnes dermed knapt noen andre i et sykehusmiljø som kan nå så direkte inn i et barnesinn som en klovn.” Lege Birgitte Solvang

Et positivt kræsj mellom klovn og sykehus. Allerede for 100 år siden dukket de første sykehusklovnene opp fordi en så at barns latter gjorde sykehusoppholdet litt mindre skremmende. Sammen med barna skaper de sårt tiltrengte pusterom i en tøff sykehushverdag. Og klovnene vet aldri hva slags barn de møter – før de er der. Å improvisere seg frem til et magisk møte, er en kunst sykehusklovnene behersker. Derfor er alle de 30 klovnene profesjonelle skuespillere med en spesialopplæring i det å være sykehusklovn.

1000 ganger i året er de rundt på sykehusene for å gjøre øyeblikkene til de små pasientene litt mer magisk.

Latter beste medisin

Når livet tar en annen vending enn du tenkte, er latter gjerne den beste medisinen. Alle kan plutselig trenge en klovn i livet. 

For tidligere frilansskuespiller og produsent Kristin Zachariassen ble Sykehusklovnene en god anledning til å jobbe med noe meningsfylt.

—Jeg har fått være med på å bygge opp en liten ukjent teatergruppe til den organisasjonen vi er blitt i dag, samtidig som jeg for egen del la en usikker tilværelse som frilans skuespiller og produsent bak meg og fikk min første faste jobb. To fluer i et smekk, sier hun. 

—I og med at jeg selv er født og oppvokst i Arendal, så har jeg naturlig nok et ekstra stort hjerte for det arbeidet som vi gjør her. Sykehuset har tatt oss i mot med åpne armer og har vært helt unike i måten de har inkludert klovnene i sine daglige rutiner og prosedyrer. Prosjektet vårt i Arendal har det siste året vært finansiert gjennom en fantastisk dugnadsaksjon initiert av to mødre som begge har tilbragt mye tid på sykehus med sine barn, Nina Roland og Birgitte Olsbu. Gjennom sine nettverk har de samlet inn over kr 400.000 fra lokalt næringsliv som for eksempel Sparebanken Sør,  klubber og foreninger og privatpersoner.  Alle som har bidratt fortjener en takk, men disse to er i en særklasse! I tillegg har vi enkeltpersoner som Bart Martens fra Nedenes som gjennomførte Ironman i Barcelona til inntekt for Sykehusklovnenes arbeid i Arendal. Imponerende alt sammen, sier Zachariassen som ønsker likevel å understreke at de fortsatt mangler langsiktige næringslivssamarbeidspartnere på Sørlandet.

Per i dag har de ingen slike avtaler i Arendal, i motsetning til det som er tilfelle i de fleste andre byer Sykehusklovnene er tilstede i.