Sommeren har for lengst kommet til Kolbjørnsvik, og på under fem minutter bringer Kolbjørn deg trygt over byfjorden. Til den hvitmalte stakitten, til det unike miljøet, til roseduften og til intimiteten. Ja, her snakker vi sørlandsidyll på sitt aller beste!

Hver fredag er Moringen pub åpen, drevet av gode kompiser. På dugnad. Men, den lokale puben er langt ifra bare lokal. Det er jo bare å ta en svipp med Kolbjørn fra byen, så er du der. Og hit er alle hjertelig velkomne. Det er ikke bare fredager de holder åpent, og  liker du dem på facebook, eller går inn på nettsidene deres, så ser du at de holder dørene åpne rett som det er. For her skjer det litt av hvert.

Huset, som ble bygget rundt 1880 er sjarmerende så det holder. Herrene bak bardisken er alltid glade for å stå bak akkurat denne disken. Ja, en triveligere pub skal du faktisk lete lenge etter.

22. juli inviterer de til storslått fest – på bryggekanten – med Morten Abel på scenen. For mange er dette sommerens høydepunkt, og disse konsertene kan fort bli utsolgt i løpet av vinteren. Ja, det er lett å tenke at sommerkonserten på Moringen kan gjøre akkurat det. Men, det finnes håp. Tar du kontakt med dem kan det hende de har en billett på lur. Om ikke, og du har en jolle, kan du legge deg på utsiden. Er været fint, og lyden bærer i riktig retning, så har du det helt ok i båten også. Men, ikke riktig så fint som i selveste Vika. For den stemningen går ikke an å få om bord i en båt. Så med det husker du kanskje å kjøpe en konsertbillett neste vinter.

Umulig å komme for sent

Du kommer til Kolbjørnsvik for 35 kroner. Om du er voksen, og kommer hit på dagtid. Barn betaler kr. 20,- og det er egne natttakster. Naturligvis.  Men, bare vit, før du har rukket å løse inn din neste billett så har Kolbjørn fraktet over en million mennesker mellom Arendal og Hisøya. Ja, om du aldri har gjort det før er det jammen på tide å sette sjøbein om bord på den søde, gode ferja. Og du kommer aldri for sent. For det går ikke an! Om ferja ikke ligger og venter på deg når du kommer, så kom du nemlig bare litt for tidlig! Dette er en kjent sak for folket på Hisøya.

Lei av halvdrukne sjøfolk

– Det begynte med damene, de fine fruene som var gørrlei av de halvdrukne sjøfolka som skulle frakte dem fra Vika og over til Arendal. De ble fornærmet underveis, fikk vann på beina og ble blaude før de kom frem, forteller Ulrik Sissener Kirkedam. Damene ønsket seg en fast ferjeforbindelse med byen!

For 124 år siden ble ønsket deres innfridd og Kolbjørn I ble satt inn i drift, bygget på Arendal Skibsverft i Kolbjørnsvik. I 1915 ble I avløst av II og siden 1980 er det Kolbjørn III som trofast farter mellom øya og byen. 

Siden tidenes morgen har den kjørt hvert 20. minutt. Hver dag. Med unntak av søndager, for da skal det hviles. Den går i triangelfart fra Tyholmen, til Norodden,  inn til Kolbjørnsvik og tilbake til byen. Enkelte av seilingene går også til APL på Gullsmedengen.

Rusletur

Når du så har kommet deg til Hisøya, anbefales det å gå av på Norodden, hvor du følger den koselige veien til veien til Vika, videre til Sperreviga.

De som bor her er flinke til å stelle pent med husene sine, med hagene sine, og de pleier sine stakitter vel. De sjønære eiendommene er en skue i seg selv. Her finner du hus med gul fasade, slik det var fra gammelt av, malt med rød, billig, maling på husets bakside. Når du så er tilbake i Vika igjen kan du sette deg på benken, eller på Børsen, som benken heter, og slå av en prat med den du måtte ha møtt på din vei. For det er sånn det er i Kolbjørnsvik, eller i Vika som det kanskje helst heter på folkemunne.

Privat herremiddag

Med om lag sine 400 velholdte hus er det unike miljøet, med den gamle bebyggelsen, fint knyttet opp mot den nye. Hit ble Sorenskriverembetet lagt i 1711 og siden det har det vært et yrende liv her. Og slik er det fortsatt, til tross for at bakere, slakter, to varehandlere, postkontoret, meieriutsalget, skomakeren og to, tre skipsverft er borte, men så har vi jo Moringen!

Vel, til tross for at det var damene som fikk ferjen hit for nesten 125 år siden slippes det fortsatt ingen damer helt inn i den innerste krets rundt Kolbjørn. Mennene i Vika er fortsatt litt lure. Okei, damene får nå slippe inn på Generalforsamlingen. Hittil har det vært et par av den slags tilstede. Men, da en av dem ønsket å bli invitert på selveste generalforsamlingsmiddagen tok mennene grep. Så nå heter det ikke generalforsamlingsmiddag lengre!  Nå heter det Privat herremiddag!
Så hvert år sitter det 65 menn på Arendal Sjømannsforening og nyter en bedre middag, uten damer, mens de muligens har vært en tur i sine humidorer og, tja, skal den gamle skikken følges til punkt og prikke, så vanker det nok en og annen lerke på innerlomma også. Det vet ikke jeg. Men noe jeg vet, er at alle som bor på denne øya virkelig ser ut til å være glad i Kolbjørn og stolte av Kolbjørnsvik. Uansett hvor på øya de bor.

Sterke følelser

Men, det er også noe å undre seg over.

Hvorfor bærer ikke ferjen et jentenavn, slik som alle båter gjør? Ja, og hvem i alle dager var så denne Kolbjørn? Det er det ingen som vet! Men, det finnes to teorier om stedsnavnet, og den ene antakelsen er at det var en mannsperson som het Kolbjørn eller Kollbein, som bodde i Vika. Men den sterkeste antakelsen er at det kommer av det gamle ordet kollbjønn, hvilket betyr svart, overhengende fjell, og at navnet faktisk er naturgitt. For det var slik det en gang så ut. Før bilene kom. Før den smale stien ble erstattet med Vikaveien.

I disse dager er det snakk om å bytte ut Kolbjørn med en el-ferje, men stakkars den som måtte våge å gjøre det, uten å sørge for at den utseendemessig vil ligne på sine forgjengere, som alle er så godt som identiske. Følelsene er nemlig uhyre sterke og båndene stramt knyttet mellom øyfolket og denne sjarmerende farkosten.

Det er klart, finner de en teknikk som gjør at ferja får lang liggetid, ett skråg som er identisk, samt at eksteriøret forblir uendret, så skal det nok gå bra, smiler Kirkedam, som samtidig understreker at byfjorden hadde mistet noe av sin identitet, ved et bytte mot en ny, moderne ferje.

Vår kilde til denne saken, Ulrik Sissener Kirkedam er et vandrende leksikon i seg selv. Heldige oss som fikk en prat med han før denne saken skulle skrives. Han har forfattet en rekke bøker som omhandler Hisøys historie, i regi av Hisøy historielag. Til høsten kommer de ut med ny årbok om Hisøy på kryss og tvers og Kirkedam er også godt i gang med et privat, stort prosjekt. Vi snakker her om en bok om selveste Kolbjørn, den flotte ferga, som neste år har pyntet byfjorden i 125 år. Så bare gled deg. Den kommer ut i februar. I mellomtiden kan du ta deg en tur opp til det gamle sprøytehuset og se bildet på veggen, av de gamle handelsfolka i Vika. Kirkedam avduket bildet i midten av juni. Så godt det finnes sånne ildsjeler. Og så godt vi også kan få bringe litt av denne historien videre.