Tittelen er ny, men håndverket gammelt. Faget bunadtilvirker ble først opprettet på 1990-tallet, men tradisjonene og handverket har eksistert i generasjoner.

–Kombinasjonen av å lage et godt håndverksprodukt, samtidig som at det har en historisk bakgrunn gjør at vi er ekstra stolte av det vi driver med, forteller Kristin.

Spesialister

I systua i Tollbodgata er de ansatte spesialisert på i alt fem bunader som tilhører distriktet. De er lokale spesialister, og sammen med lokale hjemmeprodusenter, leverer de produkter av høy kvalitet. For en bunad er ikke bare et plagg, men et plagg som inneholder mange andre viktige verdier, som for eksempel godt handverk, materialer av god kvalitet, kulturhistorie og personlige preferanser og identitet.

–Det er en høytidelighet knyttet til bunaden, og spesielt for konfirmantene. Det er fint å tenke på at vi skaper et plagg som for mange er en del av de store begivenhetene i livet, sier Kristin.

Å holde på tradisjonene knyttet til nasjonaldrakten er viktig, og for Kristin og de ansatte ved Norsk Flid Husfliden er det viktig å holde tradisjonene vedlike. I snart 60 år har de forvaltet denne lokale kulturarven, og de siste 20 årene har de også hatt egen systue i lokalet.

–Vi gjør alt vi kan for å beholde kunnskapen lokalt, og for å holde bunadstradisjonene vedlike. På vår bunad har vi en broderi søm som er unik, og den finnes ikke på andre bunader i Norge, forteller Kristin.

Det er imidlertid ikke bare bunadene fra distriktet Norsk Flid Husfliden i Arendal leverer. De har et tett samarbeid med sine kollegaer i Norsk Flid Husfliden rundt i hele Norge, og kan derfor skaffe bunader fra hele landet. På den måten er bunadene laget av spesialister på den aktuelle bunaden.

–Vi syr bunadene fra vårt distrikt fra bunnen av, og sender også til andre butikker i kjeden, men vi reparerer og tilpasser bunader fra hele Norge, sier Kristin.

For det er noe spesielt med bunader. Vi bærer den med stolthet, og den sier ofte noe om hvor vi kommer fra i landet.

Europeisk mote

Nasjonalromantikken lenge leve, men bunaden er gjerne ikke så urnorsk som vi vil ha det til. Kristin forteller at bunaden ikke hadde sett ut som den gjør i dag, om ikke det hadde vært for europeiske moteløver opp igjennom årene.

–Folkedrakten fra bygdene ble ofte sett på som litt bondsk, mens her ved kysten var det full europeisk mote på 1800 -tallet. Vi ser flere elementer på bunaden som er plukket ut av europeisk mote. For eksempel stammer det høye livet fra empiremoten, og silketørkledet kom inn med handelen langs kysten, forteller Kristin.

Med dagens bruk har bunad likevel blitt en norsk tradisjon, og det kan vi takke fornorskingen på 1900-tallet for. I Aust-Agder bygger draktene på en draktskikk som har utviklet seg over tid, og valgmulighetene er mange. Det er her Norsk Flid Husfliden kommer inn – for å forvalte kulturarven, og for å sørge for at kunnskapene om folkedraktene bunaden skal leve videre i mange år fremover.